Meny

Blog — rinosbike.no

Vi er nettopp tilbake fra Eurobike, og hodet vårt bearbeider fortsatt alt. Fem dager i Frankfurt, sykler overalt og altfor mye kaffe.

Vi pakket syklene våre og dro til verdens største sykkelmesse. Eurobike 2025 i Frankfurt — stedet der hele bransjen møtes for å se hva som kommer neste. Vi hadde jobbet mot dette arrangementet i måneder og lurt på hvordan vi ville hevde oss blant de store navnene.

Livet ute

Vi havnet i utendørsområdet, noe som viste seg å være en glimrende ting. Å gå langs den første dagen og se syklene våre under ekte trær i stedet for kunstig utstillingslys — det føltes riktig. Det er ute det skjer: ikke i et sterilt utstillingslokale.

Utendørssonen hadde en annen energi. Mindre bedriftsaktig, mer ekte. Der lå testbanen, og merkene som bygger ting for folk som virkelig kjører hardt. Akkurat vårt slag mennesker.

Mens andre merker hadde sine innendørs palasser med LED-vegger og demostasjoner, hadde vi gress og ekte sollys. Ulike tilnærminger, men vår passet oss. Når noen løftet opp en av syklene våre for å granske den, så de den slik den burde ses — i den virkelige verden, ikke under kunstig lys.

Den store showet

Hovedhallene var imponerende, det er ubestridelig. Noen stander var større enn de fleste sykkelbutikker. Når man går gjennom alt dette, går det opp for en hvor mye penger som sirkulerer i denne bransjen.

Men etter en stund begynner alt å se likt ut. Stand etter stand med polerte presentasjoner, alle hevder at deres nyeste produkt vil revolusjonere sykkelsporten. Vanskelig å bedømme når alt er så perfekt iscenesatt.

Ute var samtalene annerledes. Mer avslappet. Folk stoppet, så på syklene våre og stilte ekte spørsmål. Ikke fordi vi hadde en usedvanlig salgspresentasjon, men fordi de så at vi selv bygger disse maskinene.

Ekte samtaler

Besøkende brukte mye tid med oss og stilte spørsmål om rammeoppbyggingen, hvorfor vi hadde valgt bestemte rørformer, hvordan sykkelen oppfører seg på turer med full last. Tekniske, men også praktiske temaer — de ville vite om de faktisk ville like å sykle disse syklene, ikke bare om de burde kjøpe dem.

Vi snakket om europeisk produksjon, bærekraftige materialer, om å bygge sykler som varer. Ingen revolusjonerende teknologi, bare solid ingeniørarbeid.

Samtalene utviklet seg naturlig. Ingen manus, ingen bedriftsspråk. Bare syklister som snakker med andre syklister om hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

Været og virkeligheten

Torsdagen brakte ekte tysk regn. Men i utendørssonen fortsatte vi bare. Regnjakker på, pratet videre om sykler, gjennomvåte som på en vanlig tur.

Noen besøkende nevnte hvor forfriskende det var. Å se sykler under reelle forhold, ikke i perfekte utstillingslokaler. Hvis man kjøper en sykkel for eventyr, bør man se den bli våt.

Regnet filtrerte også bort de rent nysgjerrige. De som ble værende, som fortsatte å stille spørsmål mens de ble gjennomvåte — de hadde skjønt det. De forsto at sykling ikke alltid er komfortabelt, og satte pris på utstyr som fungerer når det blir tøft.

Hva vi lærte

Eurobike lærte oss at folk sulter etter ekte historier. Ikke markedsføringshistorier, men ekte. Hvor disse syklene kommer fra, hvorfor vi tar bestemte valg, hvordan det føles å faktisk sykle dem. Gravel-miljøet vokser raskt, men det drives av mun-til-munn-metoden, ikke av bedriftskampanjer.

Bærekraft var et gjennomgangstema i samtalene. Folk stilte spørsmål om materialer, produksjonsmetoder, hva som skjer når deler slites. Å kunne snakke ærlig om vår europeiske montering, reparasjonsfilosofien vår og materialvalgene våre.

Øyeblikkene som virkelig teller

Glem bransjeprisene og produktlanseringene. De virkelige høydepunktene var enklere. Som da en østerriksk forhandler bestemte seg for å selge syklene våre etter å ha sett hvordan vi svarte på et teknisk spørsmål. Eller da en helgesyklist innså at vår tilnærming til sykkelutvikling var akkurat det han lette etter.

Slike forbindelser oppstår ikke i møterom. De oppstår når du kan se noen i øynene og si: «Ja, jeg var med på å designe denne rammen» eller «Vi testet denne geometrien på stier i nærheten av verkstedet vårt».

Bransjens virkelighet

Det som imponerte oss mest på Eurobike: Til tross for alle bedriftsutgiftene og flashy skjermene drives bransjen fortsatt av mennesker som rett og slett elsker å sykle. Ta bort markedsføringsbudsjettene og LED-veggene, og det som står igjen er syklister som snakker med andre syklister om det som ligger dem på hjertet.

De store merkene driver teknologien fremover, de har ressurser vi ikke har. Men det er fortsatt plass til merker som fokuserer på sykkelopplevelsen i stedet for fortjenestemarginen. Eurobike beviste det.

Til slutt

Søndag kveld, mens vi pakket ned standen vår, føltes det godt med det vi hadde oppnådd. Vi møtte mennesker som deler vår lidenskap for eventyrsykling, og det er det som virkelig betyr noe.

Bransjen kan være dominert av bedriftsgiganter, men det er plass til merker som gjør ting på sin egen måte. Vår tilstedeværelse på Eurobike beviste at sykkelmiljøet setter pris på autentisitet, spesielt når det gjelder utstyr de er avhengige av på ekte eventyr.

Hva som kommer nå

Så til den ekte jobben: Vi har spennende ting på gang. Odin 6 og 6.1 er endelig ferdige — racersyklene våre med Di2-integrering, som vi har perfeksjonert i flere måneder. Også Sandman 8 er på vei, som løfter grussykkelplattformen vår med elektronisk girskift til et nytt nivå. Alle tre er tilgjengelige fra neste måned — god timing etter interessen vi så i Frankfurt.

Forresten var interessen ikke bare snakk — de to testsyklene våre ble solgt rett på Eurobike. Ingenting sier «vi har funnet noe» bedre enn mennesker som umiddelbart vil sykle hjem på syklene dine.

Atlas er en annen historie. Titaniumsykkelen vår kommer i oktober, fordi — vel — titanium ikke skynder seg for noen. Disse rammene trenger tid for å bli riktig, og vi tar ingen snarveier bare for å holde kortere frister. Folk som brenner for titanium forstår at gode ting tar tid.

Til alle som stakk innom standen vår, delte en historie eller rett og slett satte pris på det vi bygger — takk. Dere minnet oss på hvorfor vi startet Rinos.

Den store showet er over. På tide å gå tilbake til å bygge sykler som gjør eventyr mulig.

Vi ses snart på stiene.

Alle innlegg

Rinos på Eurobike 2025: Rapport fra Frankfurt

July 09, 20256 min lesing
Rinos på Eurobike 2025: Rapport fra Frankfurt

Vi er nettopp tilbake fra Eurobike, og hodet vårt bearbeider fortsatt alt. Fem dager i Frankfurt, sykler overalt og altfor mye kaffe.

Vi pakket syklene våre og dro til verdens største sykkelmesse. Eurobike 2025 i Frankfurt — stedet der hele bransjen møtes for å se hva som kommer neste. Vi hadde jobbet mot dette arrangementet i måneder og lurt på hvordan vi ville hevde oss blant de store navnene.

Livet ute

Vi havnet i utendørsområdet, noe som viste seg å være en glimrende ting. Å gå langs den første dagen og se syklene våre under ekte trær i stedet for kunstig utstillingslys — det føltes riktig. Det er ute det skjer: ikke i et sterilt utstillingslokale.

Utendørssonen hadde en annen energi. Mindre bedriftsaktig, mer ekte. Der lå testbanen, og merkene som bygger ting for folk som virkelig kjører hardt. Akkurat vårt slag mennesker.

Mens andre merker hadde sine innendørs palasser med LED-vegger og demostasjoner, hadde vi gress og ekte sollys. Ulike tilnærminger, men vår passet oss. Når noen løftet opp en av syklene våre for å granske den, så de den slik den burde ses — i den virkelige verden, ikke under kunstig lys.

Den store showet

Hovedhallene var imponerende, det er ubestridelig. Noen stander var større enn de fleste sykkelbutikker. Når man går gjennom alt dette, går det opp for en hvor mye penger som sirkulerer i denne bransjen.

Men etter en stund begynner alt å se likt ut. Stand etter stand med polerte presentasjoner, alle hevder at deres nyeste produkt vil revolusjonere sykkelsporten. Vanskelig å bedømme når alt er så perfekt iscenesatt.

Ute var samtalene annerledes. Mer avslappet. Folk stoppet, så på syklene våre og stilte ekte spørsmål. Ikke fordi vi hadde en usedvanlig salgspresentasjon, men fordi de så at vi selv bygger disse maskinene.

Ekte samtaler

Besøkende brukte mye tid med oss og stilte spørsmål om rammeoppbyggingen, hvorfor vi hadde valgt bestemte rørformer, hvordan sykkelen oppfører seg på turer med full last. Tekniske, men også praktiske temaer — de ville vite om de faktisk ville like å sykle disse syklene, ikke bare om de burde kjøpe dem.

Vi snakket om europeisk produksjon, bærekraftige materialer, om å bygge sykler som varer. Ingen revolusjonerende teknologi, bare solid ingeniørarbeid.

Samtalene utviklet seg naturlig. Ingen manus, ingen bedriftsspråk. Bare syklister som snakker med andre syklister om hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

Været og virkeligheten

Torsdagen brakte ekte tysk regn. Men i utendørssonen fortsatte vi bare. Regnjakker på, pratet videre om sykler, gjennomvåte som på en vanlig tur.

Noen besøkende nevnte hvor forfriskende det var. Å se sykler under reelle forhold, ikke i perfekte utstillingslokaler. Hvis man kjøper en sykkel for eventyr, bør man se den bli våt.

Regnet filtrerte også bort de rent nysgjerrige. De som ble værende, som fortsatte å stille spørsmål mens de ble gjennomvåte — de hadde skjønt det. De forsto at sykling ikke alltid er komfortabelt, og satte pris på utstyr som fungerer når det blir tøft.

Hva vi lærte

Eurobike lærte oss at folk sulter etter ekte historier. Ikke markedsføringshistorier, men ekte. Hvor disse syklene kommer fra, hvorfor vi tar bestemte valg, hvordan det føles å faktisk sykle dem. Gravel-miljøet vokser raskt, men det drives av mun-til-munn-metoden, ikke av bedriftskampanjer.

Bærekraft var et gjennomgangstema i samtalene. Folk stilte spørsmål om materialer, produksjonsmetoder, hva som skjer når deler slites. Å kunne snakke ærlig om vår europeiske montering, reparasjonsfilosofien vår og materialvalgene våre.

Øyeblikkene som virkelig teller

Glem bransjeprisene og produktlanseringene. De virkelige høydepunktene var enklere. Som da en østerriksk forhandler bestemte seg for å selge syklene våre etter å ha sett hvordan vi svarte på et teknisk spørsmål. Eller da en helgesyklist innså at vår tilnærming til sykkelutvikling var akkurat det han lette etter.

Slike forbindelser oppstår ikke i møterom. De oppstår når du kan se noen i øynene og si: «Ja, jeg var med på å designe denne rammen» eller «Vi testet denne geometrien på stier i nærheten av verkstedet vårt».

Bransjens virkelighet

Det som imponerte oss mest på Eurobike: Til tross for alle bedriftsutgiftene og flashy skjermene drives bransjen fortsatt av mennesker som rett og slett elsker å sykle. Ta bort markedsføringsbudsjettene og LED-veggene, og det som står igjen er syklister som snakker med andre syklister om det som ligger dem på hjertet.

De store merkene driver teknologien fremover, de har ressurser vi ikke har. Men det er fortsatt plass til merker som fokuserer på sykkelopplevelsen i stedet for fortjenestemarginen. Eurobike beviste det.

Til slutt

Søndag kveld, mens vi pakket ned standen vår, føltes det godt med det vi hadde oppnådd. Vi møtte mennesker som deler vår lidenskap for eventyrsykling, og det er det som virkelig betyr noe.

Bransjen kan være dominert av bedriftsgiganter, men det er plass til merker som gjør ting på sin egen måte. Vår tilstedeværelse på Eurobike beviste at sykkelmiljøet setter pris på autentisitet, spesielt når det gjelder utstyr de er avhengige av på ekte eventyr.

Hva som kommer nå

Så til den ekte jobben: Vi har spennende ting på gang. Odin 6 og 6.1 er endelig ferdige — racersyklene våre med Di2-integrering, som vi har perfeksjonert i flere måneder. Også Sandman 8 er på vei, som løfter grussykkelplattformen vår med elektronisk girskift til et nytt nivå. Alle tre er tilgjengelige fra neste måned — god timing etter interessen vi så i Frankfurt.

Forresten var interessen ikke bare snakk — de to testsyklene våre ble solgt rett på Eurobike. Ingenting sier «vi har funnet noe» bedre enn mennesker som umiddelbart vil sykle hjem på syklene dine.

Atlas er en annen historie. Titaniumsykkelen vår kommer i oktober, fordi — vel — titanium ikke skynder seg for noen. Disse rammene trenger tid for å bli riktig, og vi tar ingen snarveier bare for å holde kortere frister. Folk som brenner for titanium forstår at gode ting tar tid.

Til alle som stakk innom standen vår, delte en historie eller rett og slett satte pris på det vi bygger — takk. Dere minnet oss på hvorfor vi startet Rinos.

Den store showet er over. På tide å gå tilbake til å bygge sykler som gjør eventyr mulig.

Vi ses snart på stiene.

Likte du denne artikkelen?